Opening soloexhibition April 25

Disintegration Red (kaffee-burger-mix) 2019, oil on canvas, 200×240 cm

Installationview Disintegration, Galleri Haaken, Oslo. Opening Thursday April 25 18.00

Utstillingstittelen Disintegration peker både mot The Cures album med samme tittel fra 1989 og desintegrasjon som et begrep for en helhet som splittes opp i mindre bestanddeler. Desintegrasjon brukes blant annet i fysikken om en ustabil atomkjerne som spalter seg i mindre komponenter for å oppnå stabilitet. I samfunnsvitenskapene brukes desintegrasjon som en beskrivelse på sammenbrudd og oppløsning av samfunn eller organisasjonsstrukturer på grunn av mangel på felles verdinormer eller lederskap.

I maleriene som utgjør utstillingen Disintegration ligger det lag på lag med referanser knyttet til tiden da Tømmerås sin interesse for kunst oppstod på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet. En viktig referanse er møtet med Hannah Ryggens billedvev på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Ryggens kunstnerskap har hatt og har, slik det går frem av Disintegration, fremdeles stor betydning for Tømmerås. En annen referanse er møtet med de første datamaskinene med design- og billedbehandlingsprogrammer. Selv beskriver kunstneren sine siste malerier  som «en form for malerisk tolkning av en hybrid mellom billedvev og digitalt konstruerte bilder.»

Metoden Tømmerås benytter i utviklingen av maleriene Disintegration er ikke ny for han, men uttrykket i bildene er likevel endret. Detaljene i figurasjonen er færre enn tidligere, motivene er forenklet, og fargene er klarere. Fotografiet som forlegg for komposisjonene er blitt erstattet av en mengde strektegninger, som er utviklet til konstruksjonstegninger satt sammen i digitale lag. Behandlingen av bildeflatene som tekstil står sentralt. Det er som om han farger inn stoff. Den fine lerretsstrukturen blir en integrert del av de rene fargeflatene. En fysisk billedflate skapes i balanse mellom maling og tekstilen den er påført, uten bruk av synlige penselstrøk eller andre maleriske gester. Fargeholdningen i utstillingens tre største collage-liknende malerier er dominert av henholdsvis rødt, grønt og blått. Fargene er satt opp mot hverandre i klanger som nærmest singler i utstillingssalene, og assosiasjonene går i retning av mosaikk og glassmaleri. Disse maleriene består av enkeltmoduler som er montert sammen til helhetlige motiver. «Disintegration Blå (noisy-le-grand-mix)» river ned og bygger opp igjen et postmodernistisk og neoklassisistisk bylandskap fra en forstad til Paris, «Disintegration Rød (kaffee-burger-mix)»  tar utgangspunkt i hundrevis av snapshots fra utestedet Kaffee Burger i Berlin og i «Disintegration Grønn (hotel-angelina-mix)» ser vi ut på et visuelt splintret veikryss i et landlig nord-Italia. I samtlige bilder ligger oljemalingen som en ubeskyttet hinne over de oppspente lerretene og fraværet av en beskyttende ferniss fremhever malerienes fysiske skjørhet.